Enebolig Trolla
SELVBYGGET ENEBOLIG I TEGL PÅ KANTEN AV ET STUP
Prosjektstart: 1993
Ferdigstillelse: 2002
Oppdragsgiver: Familien Husby
Areal: ca 200 m²
Fotograf: Espen Grønli
Tomta lå som et restareal utenfor en høy vegforstøtningsmur i Trolla, som ellers var utbygd på 1960-tallet. Familien var alt etablert i området og ønsket seg en moderne bolig i nabolaget. Med byggherrens bakgrunn som murer var utgangspunktet en selvbygget bolig i tegl.
Tomta ble regulert til boligformål og kjøpt til en relativt rimelig pris. Med en tomt i et stup med høye furutrær og et lager av de siste 50 000 teglsteinene fra Gann-Graveren teglverk ble utformingen av drømmeboligen lagt i hendene på arkitekten.
Siden tomtesituasjonen var vanskelig å registrere på grunn av tomtas utilgjengelighet, var det svært nyttig med en kombinert tomte- og arbeidsmodell.
Romprogrammet var en husbankbolig med en utleieenhet i en dynamisk løsning – hvor deler av utleieboligen senere kan tas i bruk av eier.
Fra et adkomstplan på vegnivå i svingen er det inngang til begge boenhetene på hver sin side av badetårnet, som er det eneste volumet som står på bakken. Øst for badetårnet står et treetasjes boligtårn, som står på søyler i en halvplansløsning. Boligtårnet inneholder boder i nedre plan, kjøkken og spiserom i midtre plan og oppholdsrom i øvre plan. Utenfor badetårnet er det en krum vegg langs kanten på stupet. Denne definerer boligrommene i helplansdelen, som har bileilighet i første etasje og hovedleilighetens soverom i underetasjen.
Denne beliggenheten i Trolla er nærmest en dramatisering av en kjent problemstilling i Trondheim, med utsikt mot fjorden i nord og stigende terreng mot sør. Utsikten mot fjorden i 240 grader er spektakulær, mens Bymarka mot sør kaster vesentlig skygge i den mørke årstid. Dette har påvirket løsningen, slik at man i størst mulig grad fanger lyset, åpner opp for og rammer inn utsikten og knytter kontakt med trærne, som nesten berører huset. Løsningen med at bygningen står på søyler, er en forutsetning for at de eksisterende trærne kan fortsette å leve tett innpå bygningen.
Husbankens stilte krav til begrensning av både arealer og totalkostnad. Halvplansløsningene utnytter trapperepos slik at disse bidrar som en del av rommenes areal. Teglfasader ble regnet for å være for dyrt, men ble akseptert ut fra at det var minimale kostnader til sprenging, graving og tomteopparbeidelse.
Selvbyggingen gikk over flere år, med jevnlig kontakt på byggeplass mellom arkitekt og byggherre og gjensidig utveksling av synspunkt på løsninger. Endelig vindusplassering og utforming ble planlagt underveis etter hvert som man kunne stå på dekkene og registrere utsikten og vegetasjonen.
Bygningen er utført som en skallmurskonstruksjon i tegl med bærende innervange og isolasjon mellom vangene. Dekkene er i plasstøpt betong og står på betongsøyler som går ned på berget. Taket på helplansdelen er varmt tak med innvendig nedløp, mens buetaket på tegltårnene er åstak med lufting og båndtekking i kobber. Alt beslag er i kobber, og for å få en vedlikeholdsvennlig fasade er dekkbord og andre fasadedetaljer også utført i kobber.
Innvendig er teglveggene sekkeskurt med farget puss. Golvene er i hovedsak belagt med klinkerflis og oljet eikeparkett. Innvendig trapp er i oljet eik. Peisene er innsatspeiser i kombinasjon med tegl, puss og ubehandlet stål.